Man kan virkelig ikke legge ned et Nasjonalgalleri

Som de aller fleste har fått med seg bygges det et stort nytt Nasjonalmuseum på Vestbanetomta ved Rådhusplassen.  Nå som bygget begynner å reise seg blir det klarere for menigmann at vårt Nasjonalgalleri kan bli tømt for alt innhold, tømt for absolutt all kunst. Det er vel ikke det man har sett for seg? Et Nasjonalgalleri kan man ikke bare legge ned, det er så sterke bånd mellom bygning og innhold, at uten hverandre vil de begge miste sin verdi for det norske folk.
 
.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
I Aftenposten 9. april uttaler Nils Messel seg og sier at "Det vil være århundrets kulturpolitiske skandale om man tømmer Nasjonalgalleriet for kunst"  Jeg må si meg helt enig. Enkelte kan med rette hevde at utsagnet er av profetisk karakter, da det enda er 84 år igjen av vårt århundre, men store kamper trenger store ord.
 
Selv har jeg hatt gjester fra Christies London og New York, og tatt de med på museet. Salen med Munchs malerier  har gjort et uutslettelig inntrykk på mine godt vante venner, det oppleves faktisk som det viktigste museumsrommet i verden, og det gir sterkest inntrykk på kunstkjennere. Det går faktisk ikke an å stenge Munch-salen i Nasjonalgalleriet. For utenlandske gjester spiller det kanskje ingen rolle om man opplever kunsten i et moderne museum eller i et historisk bygg. Men for vår identitet spiller det en større rolle - Nasjonalgalleriet er like viktig for vår nasjonale identitet som Stortinget er for vår identitet som et demokratisk land, et demokratisk folk.

Det blir en spennende tid fremover, det kommer til å bli mange slag om Nasjonalgalleriet, forhåpentligvis med friske og morsomme debatter fra munnrappe og skriveføre kunstkjennere. Jeg tror det store publikum kommer til å få seg en overraskelse når Nasjonalmuseet stenger sine dører - jeg synes vi bør forvente oss en plan for videre drift av museet ved Tullinløkka, den planen krever at Nasjonalmuseet er med, det er jo de som forvalter kunsten.

I mellomtiden blomstrer våren på utsiden av Nasjonalgalleriets vegger. I helgen åpner Oslo Open, som  er en stor happening hvor kunstnerne i Oslo åpner sine verksteder og atelierer for alle nysgjerrige. Selv er vi i Oslo Kunsthandel  med på et arrangement med kunstnerne Sofie Berntsen, Aurora Passero, Heidi Bjørgan og Sara Skotte, som blir stilt opp mot forrige generasjons kunsthåndverkere som Synnøve Anker Aurdal, Hannah Ryggen, Erik Pløen og Kåre Berven Fjeldsaa. Deres objekter blir vist i sammenheng med eldre bondegjenstander, drikkekar, sengeinnredninger og boller, og viser denne sammenhengen i kulturen og i historien, som blir mulig i det nye Nasjonalmuseet. Det bør du ikke gå glipp av.

Men hva mener du? Hva bør Nasjonalgalleriet fylles med?  Bør det forbli et sted hvor man får oppleve stor kunst? Bli med i debatten i kommentarfeltet da vel!

Gunnar Krogh-Hansen
Kunsteksperten
 
hits