Kunst du hater

I mange land og storbyer utplasseres det hvert år kunst til almen nytelse, forlystelse eller avsky. Jeg har funnet frem til noen eksempler der folkets dom har fått styre over kunst som ingen ville ha. I New York har de en ordning som heter Percent for Art som bruker 1% av byens budsjett på kunst hvert år. I Norge kan inntil 1,5% av bygge kostnadene for offentlige bygg gå til utsmykning. Selv om dette er små tall i prosenter, avstedkommer det mye kunst, og mye kontrovers.  Friskt i minne er utsmykningen av det nye politihuset i Tromsø.

I New York ble Ohad Meroni´s skulptur "Sunbather" raskt omdøpt "Pink Poop". Den ble utplassert i sommer og vekket umiddelbart mange reaksjoner.

Når det ble kjent at skulpturen kostet byen og dens befolkning over $500 000 ble det høylytte protester som førte til at en ny lov ble vedtatt. Loven skal sikre at uønsket kunst aldri mer skal kunne plasseres i New York. Skulpturen står vist enda på plass, vi får se hvor lenge det varer.

I Paris ble det for to år siden utplassert en gigantisk oppblåsbar skulptur laget av den kontroversielle amerikanske kunstneren Paul McCarthy. Den lignet en grønn but-plugg, og skapte massive protester. Først ble kunstneren angrepet av en sint mann før vandaler klarte å ødelegge hele skulpturen en natt.

A picture taken on October 15, 2014 shows a 25 meters high inflatable sculpture by US artist Paul McCarthy on the Place Vendome in Paris, as part of the 41st edition of the FIAC Art Fair scheduled from October 23 to 26. AFP PHOTO/BERTRAND GUAYBERTRAND GUAY/AFP/Getty Images ** OUTS - ELSENT, FPG - OUTS * NM, PH, VA if sourced by CT, LA or MoD **

I 1995, fire år etter Kong Olavs død, ble det utlyst en konkurranse som inviterte kunstnere til å lage en kongestatue i Oslo. Det endte med at nå avdøde Knut Steen fikk oppdraget av Oslo Kommune. Hans utgave av kongen var ikke ment å være en provokasjon på noen måte, men publikum syntes den lignet mer på en fascistisk diktator enn vår kjære konge. Spesielt Gadaffi ble trukket frem, noe jeg synes er en smule underlig.


Foto: Young, Dan / SCANPIX

Enden på visa var at Oslo Kommune ikke ville ha statuen. Isteden endte den opp i Gulen ved innseilingen til Sognefjorden. En annen kunstner fikk oppdraget av Oslo kommune med å lage skulpturen som står ved Rådhuset i dag.

I 2007 ble skulpturen «Orakel #3» av Jone Kvie avduket i Halden. Det tok ikke lang tid før den ble omdøpt til «Bæsjeskulpturen».Etter ett års prøvetid og ytterligere klager ble den fjernet fra plassen sin foran høgskolebygget på Remmen ved Halden.

Dette er noen få eksempler på at kunstnernes idéer som ser bra ut på skissestadiet, ikke fungerer allikevel. Det viser også at folk flest bryr seg om sine omgivelser, og at de blir hørt når feil blir begått.

Har du latt deg provosere av kunst i det offentlige rom? Trenger vi kunst?

Hva synes du?

Gunnar Krogh-Hansen

Kunsteksperten

 

#kunst #kunsteksperten #kunstgunnar #kunsthandel #oslokunsthandel #blogg #nablogger #oslo
 

 

Skrik til ny prisrekord

Skriket til Munch setter ny prisrekord igjen

Munchs motiv «Skrik» har befestet seg som verdens mest kjente kunstverk. Mer kjent enn «Mona Lisa» av Leonardo Da Vinci og mer kjent enn Van Goghs «Solsikker». Denne uken ble et eksemplar av trykket som Munch lagde i 1895 solgt i London for nesten 22 millioner kroner.  Det er ny prisrekord for et sort/hvitt trykk av Munch, og det nest dyreste Munch trykk solgt noensinne. Motivet måler ikke mer enn 35x25 cm, altså litt større enn et A4 ark. Hva er det som gjør trykket så sinnssykt verdifullt?

Edvard Munch "Skriket" 1895. Foto hentet fra Sotheby´s katalog.

For det første er det noen av verdens mest kjøpesterke personer som samler på kunst. Kunstsamling har en ekstra faktor som får samleren til å fremstå som sofistikert og kultivert. Det er altså en litt snobbete aura rundt mange av de største samlerne.

«Skrik» er som sagt like kjent i kunstens verden som Carlsberg er for øl-kjennere verden over. Alle liker å omgås kjendiser, med «Skrik» på veggen kan man være sikker på at enhver gjest vil nikke gjenkjennende og gratulere vertinnen for hennes gode smak. På fagspråket kaller vi det at bildet har "Wall Power".

Verdien på kunst har til alle tider svingt omtrent i takt med verdens børser, men over tid har det vært en formidabel prisstigning. Kunst har altså vist seg å være god investering. Det er ikke mer enn to år siden siste gang et eksemplar av «Skrik» ble budt frem for salg. Det ende på 18 millioner kroner, vi snakker da om en prisstigning på ca 10% pr år. Til sammenligning har Dow Jones steget 5% totalt på disse to årene, så Munch banker børsen.

Er det noen som synes at kunst er unødvendig? At det er bortkasta penger og et overskuddsfenomen? Hva skal vi med kunsten?

For landet vårt har kunsten hatt en avgjørende betydning for at vi er en nasjon, at vi vet hva det er å være «Norsk». Uten Tidemand og Gude er det ikke sikkert at bunaden hadde blitt vår nasjonaldrakt, og uten Munch ville vi forblitt en nasjon i utkanten av Europa, uten særlig betydning. Jeg gleder meg til nytt museum for Munchs kunst, han er den største, og snart får vi også det beste museum over en enkeltkunstner noe sted i verden. I mellomtiden har vi anledning til å se Munchs beste verker samlet i Nasjonalgalleriets fantastiske Munch-sal.


Edvard Munch "Knut Hamsun" 1896. Eget foto.

Ikke all god kunst koster skjorta. Denne uken ble det også solgt et annet flott trykk av Munch. Hans portrett av Knut Hamsun fra 1896 ble solgt på Blomqvist Nettauksjon for 50 000 kroner. Så for de som vil ha kunst i verdensklassen så er det mulig å finne den her i landet.

God helg og nyt sommeren.

Gunnar Krogh-Hansen

Kunsteksperten
 

"Kæm faen forstår nokka sånt blant vanlige folk"

Tromsø politiets kunst-dom: "De aller fleste er enig med meg".

I Tromsø har en fingerferdig og humoristisk politimann satt i gang en debatt om kunst og kvalitet. Han, og enkelte av hans kolleger, ble forarget over kunsten som utsmykker den nye politistasjonen i byen. «Kæm faen forstår nokka sånt blant vanlige folk» sa lokallagsleder i politiet, Karl Karlson. I kjølvannet av utskjellingen ble han invitert til å holde sin egen utstilling etter å ha gjentatt formuleringen «dette kunne jeg ha laget selv hjemme i garasjen».

 

Kunstnerne som har deltatt i utsmykningen, og de ansvarlige bak, har klokelig holdt seg unna debatten så langt, for hva kan man stille opp med mot en politimann med pistol? Avbildet under er det utstilte verket "Bevæpningsangst" som er Norges Lover gjennomhullet av politimannens tjenestevåpen:

 

Foto: Trond Tomassen/ ITromsø

Han har helt sikkert mange bak seg i sine argumenter, og han gjør en morsom vri på det hele ved å lage egen utstilling. Men hva er det egentlig han vil, og hva er beveggrunnen bak lignende «opprør fra grasrota» mot at offentlige midler brukes til å utsmykke det offentlige rom? Jeg tror ikke han har tenkt seg så nøye om, når han som en lovens håndhever langer ut mot og latterliggjør en hel yrkesgruppe. Glemmer han at han selv er en post på statsbudsjettet? Glemmer han at det er flere stemmer som skal bli hørt i samfunnet, og at han selv faktisk har i sin instruks å stå opp for mangfold og utrykksfrihet? Han har en god lønn, gode pensjonsrettigheter og en trygg arbeidsplass, det er han vel unt, det er vel noe alle kan ønske seg.

Heldigvis er smaken forskjellig her på berget, og folk er kjappe til å uttrykke sine meninger om kunst betalt av det offentlige, som henger ute der hvor folk ferdes. Vi har noen eksempler fra vår egen historie på hvordan «kunsteliten» har gjort valg, på tvers av folkemeningen, som allikevel i ettertid har vist seg å berike oss, for all fremtid. I Nasjonalmuseet henger flere av Munchs hovedverker, som ble innkjøpt for omtrent 100 år siden. Det gikk også livlig for seg, motstanden fra publikum var sterk og underholdningsverdien høy. Om maleriet «Dagen derpå» av Munch stod det noe sånt som «Hvor lenge skal denne fordrukne skjøge få ligge og vanære vårt Nasjonalgalleri?» 

 

Edvard Munch "Dagen derpå" 1894. Nasjonalmuseet
 

Jeg ser jo at det er moro å leke med farger, men forventer ikke at jeg skal kunne livnære meg på det. Og det er slik jeg mener det bør være også: Man skal ikke bare leke med farger og forvente å skulle kunne livnære seg av det, sier politimannen.

Foreløpig har det ikke vært mange reaksjoner fra kunstmiljøet på denne antikunst-aksjonen i Tromsø. Tommy Olsson har anmeldt utstillingen i Klassekampen og avisa ITromsø, men han mener ingenting om statementet som Karl Karlson vil frem til. Nå vet jeg ikke hva en lovens håndhever tenker om å bli anmeldt for kunsten sin, han slapp billig unna, mye billigere enn kunstnerne som dekorerte Politihuset.

(For ordens skyld må jeg si at jeg driver en Oslo Kunsthandel i samarbeid med en av kunstnerne som har blitt sablet ned av lovens lange arm.)

Er penger til offentlige innkjøp kun statsstøtte til latsabber? Trenger vi kunst? Trenger vi kunstnere? Hva synes du?

 

Gunnar Krogh-Hansen

Kunsteksperten

 

Man kan virkelig ikke legge ned et Nasjonalgalleri

Som de aller fleste har fått med seg bygges det et stort nytt Nasjonalmuseum på Vestbanetomta ved Rådhusplassen.  Nå som bygget begynner å reise seg blir det klarere for menigmann at vårt Nasjonalgalleri kan bli tømt for alt innhold, tømt for absolutt all kunst. Det er vel ikke det man har sett for seg? Et Nasjonalgalleri kan man ikke bare legge ned, det er så sterke bånd mellom bygning og innhold, at uten hverandre vil de begge miste sin verdi for det norske folk.
 
.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
I Aftenposten 9. april uttaler Nils Messel seg og sier at "Det vil være århundrets kulturpolitiske skandale om man tømmer Nasjonalgalleriet for kunst"  Jeg må si meg helt enig. Enkelte kan med rette hevde at utsagnet er av profetisk karakter, da det enda er 84 år igjen av vårt århundre, men store kamper trenger store ord.
 
Selv har jeg hatt gjester fra Christies London og New York, og tatt de med på museet. Salen med Munchs malerier  har gjort et uutslettelig inntrykk på mine godt vante venner, det oppleves faktisk som det viktigste museumsrommet i verden, og det gir sterkest inntrykk på kunstkjennere. Det går faktisk ikke an å stenge Munch-salen i Nasjonalgalleriet. For utenlandske gjester spiller det kanskje ingen rolle om man opplever kunsten i et moderne museum eller i et historisk bygg. Men for vår identitet spiller det en større rolle - Nasjonalgalleriet er like viktig for vår nasjonale identitet som Stortinget er for vår identitet som et demokratisk land, et demokratisk folk.

Det blir en spennende tid fremover, det kommer til å bli mange slag om Nasjonalgalleriet, forhåpentligvis med friske og morsomme debatter fra munnrappe og skriveføre kunstkjennere. Jeg tror det store publikum kommer til å få seg en overraskelse når Nasjonalmuseet stenger sine dører - jeg synes vi bør forvente oss en plan for videre drift av museet ved Tullinløkka, den planen krever at Nasjonalmuseet er med, det er jo de som forvalter kunsten.

I mellomtiden blomstrer våren på utsiden av Nasjonalgalleriets vegger. I helgen åpner Oslo Open, som  er en stor happening hvor kunstnerne i Oslo åpner sine verksteder og atelierer for alle nysgjerrige. Selv er vi i Oslo Kunsthandel  med på et arrangement med kunstnerne Sofie Berntsen, Aurora Passero, Heidi Bjørgan og Sara Skotte, som blir stilt opp mot forrige generasjons kunsthåndverkere som Synnøve Anker Aurdal, Hannah Ryggen, Erik Pløen og Kåre Berven Fjeldsaa. Deres objekter blir vist i sammenheng med eldre bondegjenstander, drikkekar, sengeinnredninger og boller, og viser denne sammenhengen i kulturen og i historien, som blir mulig i det nye Nasjonalmuseet. Det bør du ikke gå glipp av.

Men hva mener du? Hva bør Nasjonalgalleriet fylles med?  Bør det forbli et sted hvor man får oppleve stor kunst? Bli med i debatten i kommentarfeltet da vel!

Gunnar Krogh-Hansen
Kunsteksperten
 

Den nye kunstgata i Oslo

Portrett av Sonja Tresvinskaja malt av Xan Krohn

Visste du at Kristian Augusts gate er blitt den nye kunstgata i Oslo? Galleri Riis og Oslo Kunsthandel har nylig åpnet sine gallerier og har allerede etablert seg som gode naboen til Nasjonalmuseet.

Vi hos Oslo Kunsthandel har vært så heldig å komme over et loft fullt av malerier av kunstnerne Xan og Julie de Holmberg Krohn. Bak støvet har det dukket frem kulturskatter som fortjener store overskrifter. Hittil ukjente portretter av Gogol, Lenin, Grev Karyoli med flere blir vist for første gang - allerede har kjøpere satt seg på venteliste for å sikre seg en del av denne kunstskatten.

Torsdag 11. februar åpner  utstillingen Julie og Xan Krohn. Har du ikke hørt om dem? Her kommer et kort resymé. Xan kom fra Bergen og flyttet til Russland på begynnelsen av 1900 tallet. Der møtte han Julie, en styrtrik adelig russisk kvinne som også skulle bli kunstner. De to var sentrale skikkelser innen den russiske avantgardismen, den som unnfanget kunstnere som Malevich, Tatlin, Kandinskij og Rodtsjenko. Dette var kunstnere som forandret kunsthistorien, kunstnere som la grunnlaget for mye av den verden vi kjenner i dag. Film, design, kunst og politikk ble revolusjonert i årene rundt den russiske revolusjonen, et norsk kunstnerpar var en aktiv del av dette. Dette har vært en ukjent historie inntil nylig, Xan og Julie har mer eller mindre vært glemt som kunstnere, men blir nå løftet opp som to unike og viktige bidrag til vår kunsthistorie.

En viktig årsak til at de har støvet ned i 60 år er at de kom til Norge på 20 tallet. Norge var ikke klar for banebrytende og eksperimentell kunst på den tiden, så for å overleve måtte de tilpasse seg markedet. Norske landskaper gikk det an å leve av. Dermed ble det en lang rekke mer eller mindre spennende bilder av norsk natur, mens de spennende motivene uteble. På utstillingen vil vi vise mye av det beste fra to spennende og ukjente kunstnere.

Velkommen til oss neste torsdag klokken 18.00. Vi regner med russisk stemning!

 

Gunnar Krogh-Hansen

Kunsteksperten

kunst #kunsteksperten #kunstgunnar #kunsthandel #oslokunsthandel #kunstauksjoner #blogg #nablogger #oslo

 

 

Munchs "Eva Mudocci" solgt til rekordpris på auksjon

Onsdag ble et trykk av Norges største kunstner Edvard Munch solgt til rekordpris. Trykket «Brosjen/ Eva Mudocci» gikk under hammeren på Hotell Continental for 3 050 000 kroner.

I overkant av 3 millioner kroner for dette trykket, som er at de mest populære, men også ett av de vanligste trykkene til Munch, er en spektakulært høy pris.   

10567

Edvard Munch "Eva Mudicci/ Brosjen" Litografi 1903

En kunstauksjon er nok en ukjent handelsplass for folk flest. Det går kjapt unna, kunder er ofte tilbakeholdne med å identifisere seg for de andre, og mange av de mest ivrige kjøperne er ikke tilstede selv engang, de byr gjerne over telefon. I går gikk salget unna på under en time, 50 kunstverk av en av verdens mest anerkjente og berømte kunstnere ble budt ut til et internasjonalt publikum. De aller fleste ble solgt, enkelte til svært gode priser, mens noen godbiter forble usolgt i denne omgang. Totalt ble det solgt bilder for rett under 20 millioner kroner, det må vel sies å være bra på en onsdag i julestria.

For meg som en aktør i kunstbransjen er disse auksjonene viktige. Her møter man samlerne, handlerne og selgerne av kunst. Selv er jeg ingen samler, men jeg har stor glede av kunsten uten at jeg må eie den. Som en rådgiver for andre samlerne og kommende samlere gjør jeg en jobb med å føle markedet på pulsen, å analysere auksjoner og se hva som er på folks ønskeliste.

Auksjonarius Hans Richard Elgheim selger kunst av Edvard Munch. 

Kveldens dyreste verk ble tresnittet «Mot skogen», som ble solgt for 3 625 000 kroner. Det er en kjempegod pris, og trykket er i sjeldent god stand etter 120 år, og høyst sannsynlig en meget god investering, sett i et litt lenger perspektiv.

 

10169

Edvard Munch "Mot skogen I" Fargetresnitt 1897

 

Oppsummert vil jeg si at auksjonen gjenspeiler at det kjøpende publikum er kresne på kvalitet og godt orientert om priser og verdier. Norge er naturlig nok verdens navle når det gjelder omsetning av Edvard Munchs kunst, det er her de fineste bildene finnes, og det er her de beste prisene oppnås. Til sammenligning ble det forsøkt solgt et trykk av «Eva Mudocci» i Japan nylig, vurderingsprisen var skarve 100 000 kroner. Det samme motivet ble altså solgt i Oslo for nesten 3 millioner! 

Auksjon fungerer godt når utbudet av bilder er bra, og prisene er riktig satt. Det er sunt med budrunder, vi får stadfestet en markedspris for kunsten. At enkelte verk ikke selges på auksjonen betyr ikke at de er verdiløse eller uselgelige. Eksemplaret av «Madonna» som forble usolgt er et høydepunkt i verdenskunsten, og vil nok helt sikkert finne en ny eier ved en senere anledning.

 

10171

Edvard Munch "Madonna" Fargelitografi 1895/1902

 

Ha en fin helg!

Hilsen

Kunsteksperten

Gunnar Krogh-Hansen

Foto av kunstverkene er hentet fra Grev Wedels Plass Auksjoners hjemmeside.

#kunst #kunsteksperten #kunstgunnar #kunsthandel #oslokunsthandel #kunstauksjoner #blogg #nablogger #oslo #Munch

50 trykk av Munch skal selges på en kveld! Vil du gjøre et kupp?

Jeg var på en spektakulær forhåndsvisning i går, i Gamle Losjen, på Grev Wedels plass. Der holder Grev Wedels Plass Auksjoner hus, de viser nå bildene til Munch-Auksjonen 2015. Et så godt utvalg trykk av Edvard Munch har ikke vært frembudt for salg så lenge noen kan huske, vi som jobber i dette kunstmarkedet er spente og har litt av den samme følelsen man har før håndballjentene skal ut i kamp. Spente, og med forventninger om at vi skal være bedre enn utlendingene. Med den kvaliteten som noen av trykkene har bør det være duket for nye prisrekorder for motivene til Munch, sånt blir lagt merke til i det internasjonale kunstmiljøet. Med dagens valutakurser er det spesielt gunstig for utenlandske kunder å handle i Norge.

Mannshode i kvinnehår, 1896. Vurdering 1,5-2 millioner kroner.

Det er flere grunner til at dette er viktig å sette Norge på kartet gjennom salg av dyr kunst. Først og fremst blir mange oppmerksom på vår lille nasjon, på at det har blitt skapt noe av verdens beste kunst her, nysgjerrigheten blir vekket. Samlere av kunst og kunsthandlere som kommer hit for å kikke på Munch, oppdager også at det er mange andre fine kunstnere her, både avdøde og aktive. Spesielt blant kunsthandlere ser jeg at de blir overrasket over hvor mange gode kunstnere Norge har båret frem.

I Norge har vi et fond som finansieres gjennom en 5% avgift på salg av kunst. Pengene i dette fondet deles ut til en rekke kunstnere som arbeidsstipend, materialstipend, prosjektstøtte eller andre formål. Hvis salget av Munch går bra vil fondet kunne motta så mye som 1 million kroner! Det er mye penger på en dag, som kommer norske kunstnere til gode.

Men alt dreier seg ikke om penger ? fra mitt ståsted er det snakk om å nyte kunsten, drømme om å kunne kjøpe den, og spekulere i hvilke priser auksjonen vil oppnå.

For den som kan tenke seg et trykk av Munch er dette en god anledning til å gjøre sin første handel. For meg ser det ut til at man kan gjøre noen solide kupp i kunstmarkedet hvis man følger med, flere av vurderingsprisene er særdeles nøkterne på mange av bildene. Spesielt trykket «Måneskinn» fra 1895, som ser så godt som nytt ut, må være et røverkjøp til 300 000,- selv om det ikke er signert.

»Måneskinn» 1895. Vurdering 300 000 kroner.

 

Det flotte trykket «Mot skogen» er også et spektakulært kunstverk. Her klaffer alt: kunstnerisk kvalitet, teknisk kvalitet, sjeldenhet og det "Munchske" motiv som alle kan kjenne igjen og mane kan kjenne seg igjen i. Jeg blir ikke overrasket om trykket blir adskillig dyrere enn forhåndsvurderingen.

Mot skogen 1897. Vurdering 2-3 millioner kroner. (Alle foto fra Grev Wedels Plass Auksjoner).

 

Jeg følger opp med en oppsummering av auksjonen på torsdag.

 

Hilsen kunsteksperten

Gunnar Krogh-Hansen

 

 #kunst #kunsteksperten #kunstgunnar #kunsthandel #oslokunsthandel #kunstauksjoner #blogg #nablogger #oslo #munch

Følg meg gjerne på instagram @gunnarkrogh

 

Slik kjøper du kunst

Stadig får jeg spørsmålene; Hvilken kunst er det smart å kjøpe? Hvilken kunst skal jeg investere i? Hva er lurt å kjøpe? Hva stiger i verdi?

Mandag ble Amedeo Modiglianis maleri «Liggende akt» solgt for drøyt 170 millioner dollar eller nærmere 1.5 milliarder kroner i New York. Og på Sothebys har de hatt sin heftigeste uke noensinne med salg for $726 millioner, snaue 6 milliarder kroner, på 26 timer. Et godt marked med høye priser for de beste kunstverkene er et godt marked å kjøpe kunst i. Grunnen er at utvalget av bilder blir større, man får frem skikkelig gode verk av kunstneren, og det blir mulig å sammenligne flere tilgjengelige bilder av samme kunstner. Gode priser får folk til å ville selge.

Men du har kanskje ikke 1.5 milliarder kroner liggende du skal shoppe kunst for? Fortvil ikke - det er mye fint å få for en normal ukelønn også.

Her har jeg samlet noen tips til deg som er ny på kunstmarkedet:

  1. Se så mye kunst du kan før du kjøper ditt første bilde. Gå i gallerier og på utstillinger. Du må se bilder live, det holder ikke å surfe på nett. Øyet er en muskel som trenger å trenes, akkurat som resten av kroppen. Jo mer du har sett jo flinkere blir du til å vurdere kvalitet.
  2. Spør noen som kan mer, som har sett mer, eller som selv jobber med kunst. Det kan være lurt å følge med på hva andre kjøper.
  3. Mye kunst er en god investering, men ikke all. Man skal være veldig godt orientert for å treffe skikkelig med kunstinvesteringer, det er for viderekommende. Kos deg med kunsten, ikke verdien!
  4. Start gjerne med å kjøpe noe som du liker. Vanligvis blir man fort lei av bildet hvis man kjøper noe «pent til veggen», men det er en fin øvelse frem mot råd 5.
  5. Kjøp noe som du ikke liker! Se etter det som gir en viss motstand, men som vekker nysgjerrighet. Et slikt bilde blir man ikke lei det kan gi glede i mange år og i flere generasjoner.
  6. Ikke hiv deg på bobler hvor prisen kun drives av ett hett marked. Puswagners dyreste trykk og dårligste malerier kan vanskelig bli en god investering!

Og kom gjerne innom meg på Oslo Kunsthandel for flere råd. Der har vi nå en utstilling av Rolf Nesch, han er verdifull men ikke dyr. Det er en kunster jeg tror det er lurt å investere i.

Til slutt en liten kuriositet: i 1902 malte Picasso maleriet «La Gommeuse» For et par år siden skulle bildet restaureres og de ble da avdekket et nytt maleri, på baksiden. William I. Koch, som kjøpte bildet for 31 år siden, har dermed fått seg en ekstra bonus på kjøpet sitt. Det kostet 14 millioner i 1984, og ble solgt for 450 millioner i forrige uke.

Unusually, the work by Piccaso has another painting on the rear of the canvas, seen reflected and upside down, in the mirror.

 

Hilsen kunsteksperten

Gunnar Krogh-Hansen

 #pablopicasso #kunst #kunsteksperten #kunstgunnar #andywarhol #kunsthandel #oslokunsthandel #kunstauksjoner #blogg #nablogger #oslo #pushwagner #penger

Følg meg gjerne på instagram @gunnarkrogh

 

Derfor er Pushwagner en suksess

I dag er hele Oslo på Fine Art. Selveste popstjernen i norsk kunst har utstilling. Og vil du vise deg frem er dette stedet du skal være i dag.

På en uke har Pushwagner solgt kunst for over 6 millioner kroner. I dag åpner han utstilling på Fine Art på Aker brygge, og søndag åpner han utstilling på Studio Hugo Opdal på Flø ved Ulsteinvik. Det ligger an til salg på 15-20 millioner på et par uker - det har ikke skjedd i Norge tidligere.

 

1008935-0.jpgHariton Pushwagner:: Nightlife. D.G.A. trykk, opplag 250.

Bak millionsalget ligger et helt liv med rus og fest. Han har levd som en hippie og store deler av hans liv har vært en fest. Akkurat som sin kunstnerkollega Andy Warhol har Pushwagner alltid hatt et mål om å bli berømt. Det har han nådd nå. Det tok ham 75 år. Jeg tar av meg hatten i beundring!

Forhåndssalg på over 2 millioner

Derfor er Pushwagner en suksess:

-Han lager bilder som er lett å forstå

-Sterke klare og rene farger

-Inspirasjonen fra tegneserier er noe alle kjenner igjen

-Dramatiske perspektiv og dybdevirkninger

-Unik stil

-Spennende personlighet med kult image

Det norske publikum har vært sulteforet på å kunne få kjøpt god kunst, som de selv liker, og som de vet at venner og familie umiddelbart gjenkjenner. Kulhetsfaktoren i bildene til Pushwagner er så stor at alle kan kjøpe.

I gårsdagens VG kan man lese: Kjøpe-Push for Push

Men - hvor lenge kan dette vare? Er det en merkevarebygging - en døgnflue? Eller vil Push få en egen sal i Nasjonalmuseet? Jeg tror nok ikke Pushrommet er tegnet inn i det nye museet enda! 

 

Hva mener du?

Har du tenkt deg en tur ned på Tjuvholmen i dag?

Eller en tur til Flø på søndag? Pushwagner kommer og åpner utstilling klokken 14.00.

Et inntrykk av utstillingen og naturen kan ses under -

 

Hilsen kunsteksperten

Gunnar Krogh-Hansen

www.oslokunsthandel.no

 

#kunst #kunsteksperten #kunstgunnar #andywarhol #kunsthandel #oslokunsthandel #kunstauksjoner #blogg #nablogger #oslo #pushwagner #penger #gallerifineart #studiohugoopdal

 

Kunst og kriminalitet

Etter 25 år i kunstbransjen har jeg sett mer, hørt mer og vært med på mer enn de aller fleste her til lands når det dreier seg om kunst. For meg har dette vært hovedgeskjeft hele mitt voksne liv, og likeledes har kunst hatt en sentral plass hos meg og mine i fritid og på reiser.


Andy Warhol: The Scream (after Munch) - Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc. / Artists Rights Society (ARS), New York

 

Men banker jeg på hos naboen ser verden helt annerledes ut -  naturlig nok. Der kan det være idrett, friluftsliv, kjæledyr eller bilhold som er i fokus, kunst finner man som kunstig søtningsstoff eller kunstfiber i varmedressen til gubben. Jeg vil med bloggen dele historier å forsøke å engasjere flere til å få gode opplevelser. Jeg vil følge med på hva som skjer, komme med anbefalinger om hva som er verdt å se, og kanskje også hva som er verdt å kjøpe.

Kunstmarkedet er globalt og spektakulært, her finnes ingen børs, ingen kontroll og ingen regler. Det er spennende auksjoner og messer, mye glamour og store penger. Men også kjeltringer som hvitvasker skitne formuer, forfalskere som lurer kunsteliten, svindlere som manipulerer markedet og stikker av med milliongevinster. Forrige uke var en sak opp for retten i Oslo hvor kunst hadde blitt brukt som pant for lån. Ved at bilder i pantet ble byttet om på hevdet saksøker å ha blitt fralurt 2,5 millioner kroner. Jeg var selv innkalt som ekspertvitne i saken, som endte i forlik.  Les mer om saken i DN: Millionsøksmål om Warholkunst

Hva lurer du på om kunst?

Noe du ønsker å lære?

Har du noen saker du ønsker jeg skal skrive om?

Tips meg gjerne om temaer!

 

Hilsen kunsteksperten Gunnar Krogh-Hansen 

www.oslokunsthandel.no

 

 

hits